Dramarefleksjoner - Å fortelle

I dramaundervisningen har vi arbeidet med ulike teknikker for å fortelle historier.

Å fortelle

En god forteller er trygg på historien som skal formidles. Historien er nøye gjennomgått og studert av fortelleren, gjerne «generalfremført» foran en annen person. Fortelleren kjenner historien så godt at den er hennes egen. 

For å overbevise som forteller må hun bruke kroppen i tillegg til språket. Øyekontakt, mimikk, stemmeleie må være bevisst og tilpasset både historien og publikum (Sæbø, 2003). 

Fortelleren må ikke glemme at selv om det er hun som forteller og publikum som lytter, er denne måten å formidle på en toveiskommunikasjon. Energien fra fortelleren smitter over på publikum, og energien fra publikum preger fortelleren (Flensborg & Thonsgaard, 2003).

Høytlesning og fri fortelling

En viktig forskjell på å lese opp et eventyr fra en bok og fortelle det fritt med egne ord, er at gjenfortelling krever mer av den som forteller. I første omgang må hele historien huskes og kjennes godt. I andre omgang handler det om at fortelleren er friere fordi hun ikke er bundet av å lese teksten i en bok. Hun kan legge fokus på dramatiske virkemidler (stemme, øyne, mimikk etc.) mens hun forteller historien (Flensborg & Thonsgaard, 2003).
En annen viktig forskjell er at eventyrets språk mister litt av «magien». Eventyr har et eget språk som gjerne går tapt dersom man benytter fri gjenfortelling i stedet for opplesning. Dette er selvsagt fortelleren med på å avgjøre.

Begge metoder vil være med å styrke barns språk, men høytlesning fører kanskje til et bedre ordforråd. Selv om et ungt publikum ikke helt skjønner alt som leses opp de første gangene, vil språket deres styrkes over tid (Sæbø, 2003).

Enten man foretrekker den ene eller den andre metoden: Å videreformidle historier for andre kan være en kilde til glede og inspirasjon for både forteller og publikum!

 

Litteratur:

Flensborg, K. & Thonsgaard, K. (2003). Tid til fortelling. Danmark: Forlaget Klim.

Sæbø, A. B. (2003). Drama i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.