Sted - et hjem for en fantasifigur.

 Oppgaven dreier seg om å bruke estetiske virkemidler for å framheve en bolig til en fantasifigur.

 

Jeg tok utgangspunkt i en steinformasjon. Steinene danner en liten grop som var et naturlig sted å velge. Et bra overnattingssted for en liten skogsfyr som samler nøtter og vinterproviant om dagen, og trenger et mykt sted å hvile om natta. 

Bildene over viser hulen før og etter.

 

Den grønne bjørkegreina kranser inn inngangen til hulen, og de myke bladene og mosen er en kontrast til den harde steinen. Den gule blomsten ønsker velkommen inn, og skiller seg ut blant de grønne bladene. Det brune visne løvet på gulvet (som ble beholdt for at beboeren ikke skulle fryse på føttene) er en kontrast mot det friske løvet i inngangen.

  

Den harde steinen mykes opp av en myk grønn moseseng.

  

Fantasiboligen ble laget med hjelp fra mine to oppdagere (8 og 4 år). Det var raskt tydelig at vi hadde noen felles idéer om hvordan boligen skulle se ut og hvilke materialer vi skulle bruke, men alle tre kom med forslag de andre ikke hadde tenkt på. "Vi kan bruke denne pinnen til bro", sa 4-åringen. "Ja! Eller til benk han kan sitte på!" sa 8-åringen. Gibson (Waterhouse, 2013) snakker om affordances, hvordan en ting snakker til oss på ulike måter. 4-åringen så pinnen som et hjelpemiddel for å komme over en sprekk i steinen, 8-åringen så den som et møbel, mens jeg selv vurderte om den passet som sengekant.
Selv om dette bare var hjemmet til fantasifiguren vi laget, så snakket vi om hvem som kunne bo der mens vi gikk hjemover. 
Jeg synes det er spennende å ha med oppdagerne mine når jeg løser disse oppgavene. De gir meg mulighet til se pensum i praksis, men gir meg også inspirasjon og glede over yrket mitt!


Litteratur:
Waterhouse, A. H. L. (2013). I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.