Tredimensjonale materialer: Lek med ull (toving)

Rammeplanen sier at barnehagen skal legge til rette for skapende virksomhet og estetiske erfaringer hos barna (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Under denne toveaktiviteten ønsket jeg å fokusere på prosessen, selv om jeg hadde en tanke med produktet (påskekylling).
Gjennom lek og utforsking med ull og såpevann ønsket jeg å legge til rette for at barna skulle få gjøre estetiske oppdagelser.

I følge Waterhouse hander barn spontant og sanselig, og nærmer seg verden med en naturlig lekende holdning (Waterhouse, 2013).
Barna i denne aktiviteten er 2 år gamle, og dermed i det Trageton kaller den sensomotoriske fasen (Haabesland og Vaavik, 2000). Derfor er formen på ulle de arbeider med resultatet av ren bevegelseslek og utforsking (ibid).

Sansing og utforsking.
Små barn lærer verden å kjenne med hele kroppen og sansene sine. Dette er i tråd med Merleau-Pontys tanker om kroppsfenomenologi, som sier at kroppen er vår tilgang til verden (Waterhouse, 2013).

Ull er et godt materiale å bruke med barn fordi det er svært sanselig.
Å sanse og undersøke med hendene, kjenne forandringen etter at ulla er dyppet i såpevann.

 Det lukter godt av grønnsåpen, smaker det godt også?

 Samme utgangspunkt, ulike resultater.
Og erfaringer.

  

Ny impuls:

"Pippip maka!"

Kyllingen får smake tutteflaske.

Fantasi tar utgangspunkt i de erfaringene vi har fra tidligere (Bakke, Jenssen & Sæbø, 2011).

Litteratur:

Haabesland, A.Å. & Vavik, R.E. (2000). Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget.

Waterhouse, A.-H. L. (2012). I materialenes verden. Bergen: Fagbokforlaget.

Sæbø, A. B. (2011). Kunstfagenes plass i barnehagen. I: Bakke, K, Jenssen, C. & Sæbø, A. B. (Red). Kunst, kultur og kreativitet. Bergen: Fagbokforlaget.