Kreativitet og skapende uttrykk i barnehagen

INNLEDNING

I denne oppgaven diskuterer jeg kreativitet og skapende arbeid, og gir avslutningsvis et eksempel på hvordan en kreativ voksen kan støtte barn i en skapende prosess.

HOVEDDEL

Kreativitet

Kreativitet er vanskelig å definere. I følge Haabesland og Vavik er kreativitet å skape noe som ikke har vært der før (Haabesland og Vaavik, 2000). Å bringe noe til verden, tenke nytt. De hevder videre at kreativitet og fantasi er tett knyttet sammen (ibid). Fantasi er evnen til å kunne framkalle indre bilder (ibid). Nordberg-Schultz tar dette videre, og mener at kreativitet egentlig handler om å avdekke noe som allerede er gjennom å beherske et språk (Waterhouse, 2013). Språket vil ut fra vår kunstfaglige tilnærming være møtet mellom den som skaper og materialet. Man må altså ha visse forkunnskaper for å komme med kreative løsninger. Hvis vi forstår kreativitet på en slik måte har barnehagelæreren et viktig ansvar når det gjelder å tilrettelegge for et miljø som fremmer utforsking, undring og lek. Ut fra teorier om barn og lek, vet vi at de gjennom sin lekende væremåte gjør seg erfaringer som videre fremmer deres evne til å danne seg indre bilder. Det er opp til barnehagelæreren å legge til rette for et miljø som fremmer slike opplevelser og dermed kreativitet (ibid). Barnehagelæreren er selv en viktig del av barnets miljø. Med sin væremåte og holdninger er hun en rollemodell for det kreative miljøet. I følge psykolog Nils Magnar Grenstad krever det mot å være kreativ (Haabesland og Vaavik, 2000). Dette sier mye om at man i tillegg må legge til rette for en anerkjennende kultur.

Å være skapende eller å lage noe?

Figur 1: Påskekylling (gutt 3 år)

 av forfatteren, 2015. Brukt med tillatelse.

Som assistent i barnehage har jeg mange ganger erfart formingsverksteder hvor produktet har vært i hovedfokus. For eksempel en påskekylling med nebb til munn og fjær til hale, lik prototypen som ble laget for fire år siden som fungerer som mal hvert år. Dette kan virke som en trygg oppgave for voksne som ikke er fortrolig med sin egen kreative tenking, men fremmer en slik tenkemåte et skapende arbeid hos barn? Kreativt arbeid krever mot av de voksne også. Er det rom for at barnas egen kreativitet kommer til uttrykk? Skaper vi eller lager vi noe? Sæbø hevder at dersom resultatet (påskekyllingmalen) er gitt på forhånd, vil arbeidet være reproduksjon (Sæbø, 2011). Da er det produktet som er det viktige, mens selve prosessen kommer i andre rekke. Under prosessen kommer våre egne kreative løsninger fram. Som barnehagelærer må jeg våge å ta diskusjonen om hva som skal være hovedfokus under kunstfaglig arbeid.

Jeg vil likevel nevne at det er mulig å gi barna anledning til å skape under et vokseninitiert verksted. Så lenge man åpner for barnas eget kreative uttrykk ved at å legge hovedvekt på prosessen og erfaringene barna sitter igjen med. Selv om materialet er gitt og er det samme for alle på verkstedet, kan man gi barnet mulighet til å skape sitt eget formuttrykk, sin egen personlige påskekylling (ibid).

Å tegne med neglen..?

Figur 2: Å negletegne (jente 4 år)

av forfatteren, 2015. Brukt med tillatelse.

Under en maleaktivitet i barnehagen begynte en jente på 4 år å male inni hånda. Hun trykket hånda på papiret, og dro hånda fram og tilbake. Hun fikk lov og anledning til å være utforskende og undrende, og lekte seg med forskjellige måter å få malingen fra hånda og over på arket. Gjorde seg erfaringer. Underveis kom neglen borti malingen på papiret. Hun kikket litt på det og stoppet opp. Dette ga henne en impuls til å prøve noe nytt: Å tegne i malingen med neglen. Hun fikk mulighet og tid til å ta impulsen videre i sin skapende prosess. Jeg oppmuntret henne til å fortelle hvordan hun hadde klart å lage streken i malingen, og hun fortalte. De andre barna syntes det var en spennende måte å tegne på. De prøvde å bruke samme teknikk, og fant etter hvert andre måter å tegne i malingen på. Maleriene hang vi opp på veggen i gangen, og jenta ler stolt når hun går forbi og forteller at hun tegnet med neglen. Hun ble anerkjent i sin skapende prosess, og viser med stolthet fram det ferdige produktet. Prosessen var i tråd med Malcolm Ross’ modell for estetisk arbeid, med en impuls som kjernen til den skapende prosessen og en lekende væremåte som ramme (Waterhouse, 2013).

AVSLUTNING

Som kreative forbilder i barnehagen må vi våge å diskutere hvordan vi vil arbeide for å fremme barns kreative uttrykk. Vi må gi rom for deres skapende uttrykk ved å sørge for et støttende miljø i barnehagen.

LITTERATUR

Haabesland, A. Å. & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndverk: Hva og hvorfor. Bergen.  Fagbokforlaget.

Sæbø, A. B (2011). Kunstfagenes plass i barnehagen. I Bakke, K., Jenssen, C. & Sæbø, A. B. (Red.). (2011). Kunst, kultur, kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagboklaget.

Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden: Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.